Christian Laland

Jeg skal gjøre alle dere som ikke er mer enn gjennomsnittet interessert i radio en tjeneste. Med tanke på gårsdagens BOMBE av en konsesjonsrunde til Medietilsynet burde jeg ha skrevet opp og ned om de nye forandringene, men det skal jeg la andre gjøre. Jeg har overhodet ingen intensjoner med å gjøre bloggen min interessant kun for den garden av dere fantastiske besøkende som lever og ånder for radiomediumet. Syk, syk, syk var den uansett! Gjør et kjappe Google-søk så skjønner du hva jeg mener.

Det dette innlegget derimot skal dreie seg om, det er min første dag som telefonselger for Cappelen. Undertegnede har nemlig fått seg en deltidsjobb som innebærer å selge lydbøker over telefonen.

Før du sier noe, la meg være den første til å si at jeg ikke er spesielt glad i telefonselgere. Det er ikke sånn at jeg hopper i stolen og slenger hodet i veggen når noen ringer for å selge meg - tjæh - lydbøker, men jeg er da høflig! Aldri i mitt snart 20 år gamle liv har jeg opplevd så tilsynelatende voksne mennesker konstruere gloser jeg ikke viste eksisterte. Her ringer jeg, med godt humør, for å prøve å gi bort noen fantastiske lydbøker, men takken hos overraskende mange er noen ord og setninger som ikke hører noen plass hjemme, etterfulgt av lyden av et telefonrør som blir lagt på.

Med det sagt: Jeg synes det er funny! Nå har jeg kun jobbet en gang med dette, men jeg må innrømme at det er litt morsomt når folk hisser seg så usannsynlig langt inn i den store, mørke skogen når jeg slår på tråden. Men slapp av, kjære venn, jeg ringer deg opp igjen!

Hva synes du om telefonselgere?