Christian Laland

Yeah, baby!

I dag har undertegnede og Tor Morten vært på en skikkelig “Tour de Østensjø”. Here’s the story you don’t wanna miss.

Klokken nærmet seg 23.30, og jeg spaserte rolig inn på værelset til godeste Tor Morten (heretter referert til som Teddy) og spurte om han var keen på en tur til Statoil. Etter litt intensiv overtaling fra min side, ble Teddy med, og vi sjekket åpningstider og ymse på interwebben. Vi fant kjapt ut at den nærmeste stasjonen definitivt var Statoil på Skøyenåsen. Snuten ble vendt dit og vi trasket avgårde. Med oss hadde vi også noen søppelposer, som vi måtte få kastet på veien. Altså; ikke på veien, men i noen søppeldunker vi fant på veien til bensinstasjonen.

Okey - picture this - etter 10-15 minutters effektiv gange skimter vi Statoil-skiltet på Skøyenåsen, men siden ingen av oss hadde med kikkerten, ble vi tvunget til å gå nærmere for å sjekke om den faktisk er åpen. Skjønt, nettsidene til oljegiganten forsikret oss om at den ikke stengte før klokken passerte midnatt, men JODA, den var STENGT! …STENGT med Caps Lock.

- Jaha, hva gjør vi nå, spør jeg Teddy. Vi er begge klare for litt skikkelig søndags-candy, og da har vi naturlig nok ikke andre valg enn å fortsette. Vi stikker opp til T-banestasjonen på Skøyenåsen og venter i ganske nøyaktig femten minutter på banen. Den kommer, og vi forsetter forbi vår vanlige stopp (Godlia), forbi Hellerud og går av på Brynseng. Mr. Teddy hadde nemlig sjekket Google Maps! Et par hundre meter unna Brynseng Metro Station skal det, ifølge zeh interwebz, ligge en døgnåpen Statoil!

Med åpent sinn og en candy-keen (fresht ord, hva?) munn småløper vi i riktig retning. - Jepp! Vi ser skiltet! Wooohoooo! Skuffelsen er derfor til å ta og føle på når Statoil-skilet bitchslapper oss i fjeset med denne ordbruken: “Åpent til 22″. ERRE MULIG? O to the M to the G! Her er vi, to unge mennesker, klare til å bruke pengene våre, men får vi lov? Neeeeida!

Vi trasker tilbake til T-banestasjonen og innser vel at hele kvelden/natten er en stor fiasko. But hey! Vi finner en vending machine (?), altså en maskin som gir deg noe tilbake for myntene dine. Den kan by på sjokkis, pottis, brus og annet snæx! En helt konge konsept, rent bortsett fra at maskinen nekter å ta imot pengene våre. Men etter noen laaaaange minutters kiling og kjærkommenhet med maskinen, bestemmer den seg for å svelge myntene vi mater den med.

Og nå kan du jo gjette på hva vi kjøpte?… Ble det sjokkis? Ble det potetgull? Kanskje halstabletter eller “Ahlgrens biler”? Neida - det ble LEFSER!! Jepp! Lefser! Med kanel og sukker!

Oh yeah.

To timers gange i Oslo, bydel Østensjø resulterte i… en lefse. Det er ikke galt, ass. Under ser du et bilde Teddy tweetet mens vi sto på Hellerud og ventet på T-banen. Dette er altså etter at lefsen er kommet innabords. Ser jeg ikke fornøyd ut?

Har du hatt en fin helg?

(og ja, du, husk å følge med på Twitter - jeg heter christianlaland)