Rett før jul i fjor leverte jeg en radiodokumentar (som snart blir lagt ut på bloggen) som et av mine større prosjekter på skolen. Denne dokumentaren handlet om fildeling som fenomen, spesielt vektlagt på hvordan aktiviteten er i Norge.

For et par uker siden fikk jeg forespørsel fra Simon Valvik som lurte på om jeg ville være med på et annet fildelingsprosjekt. Jeg takket selvfølgelig ja.

Når dette produktet er ferdig, sitter vi forhåpentligvis igjen med en dokumentarfilm som skal distribueres til både offentlige og private institiusjoner og sektorer over det ganske land. Min oppgave i prosjektet, som foreløpig har «Hva vet du om fildeling?» som working title, er å bidra meg journalistiske vinklinger. I tillegg skal jeg fungere som voiceover til filmen.

Med oss på laget så langt er platedirektør Larry Bringsjord, Hollywood-regissør Harald Zwart og Gatas Parlament. Mange andre kjente personer er også bekreftet, men jeg kan enn så lenge ikke gå ut med navn.

Derfor begynner jeg så forsiktig med forberedelsene: Hva vet DU om fildeling? Svar i kommentarfeltet.

Gårsdagen var en riktig så fin dag. På flere sett, faktisk. Det var faktisk ikke nok at bloggen fikk kuttet navlestrengen og skrek hele veien frem til nettet… Neida.

I går, omtrent når uret viste 11:07, banket det på døren. Det som er vanlig når noen banker eller ringer på en dør, er jo selvfølgelig at det står noen i den andre enden og lukker opp. Jeg sto i den andre enden.

Aldri før i hele mitt liv har jeg blitt så glad for å se en mann som jobber i Posten! I hånden hadde han nemlig min fantastiske, nydelige, deilige og klarer-aldri-å-leve-opp-til-forventningene iPhone! Gud, så glad jeg ble. Jeg skrev under på tingen hans og jogget opp for å åpne denne pene telefonen.

Nå gjør jeg regning med at du vet hva en iPhone er, så jeg kommer ikke til å skrive noe videre om det. Usikker? Google is your friend.

Etter å ha pakket opp det som på utsiden ser ut som en “BIRTHDAY TOY GIFT” fra bestevennen min Chad Zong i New York, USA, kan jeg endelige legge mine skitne finger på den rene skjermen til tidenes lekreste dings. Grunnen til at pakken var markert som en bursdagsgave fra et menneske jeg overhodet ikke har noen forutsetninger for å kjenne var selvfølgelig for å slippe å betale toll.

Nå har jeg hatt telefonen i et drøyt døgn, og jeg må rett og slett si at den er iFantastisk. Den er nydelig. Den er rask. Den gjør absolutt alt jeg ber om. Det eneste jeg stiller meg litt kritisk til, det må være batterilevetiden. Nå har jeg ikke brukt batteriet opp, og jeg har trykket på den konstant. Skjermen, som bare må oppleves, må trekke mye strøm. Når jeg i tillegg har surfet på nettet, både via Wi-Fi og Edge, stort sett hele tiden er det ikke rart strømmen renner ut av batteriet. Men vi får se hvor lenge den holder. Jeg lover å holde deg oppdatert.

Men vi er ikke ferdig der! Jeg har nemlig mer snadder på lager. Kall det gjerne en skikkelig godnyhet.

I dag, lørdag 26. januar, ble min kjære tante Ine-Lill og Rita de første kvinnene i hele verden som har gått til Sydpolen! Det vil si, som første ekspedisjon som kun består av kvinner, ble de først! Gratulerer så mye!