Arkiv over kategorien Ukategorisert
Påske, påske, påske
Lagt inn av Christian i USA, Ukategorisert, Ymse den 17. mars, 2008
Jeg har oppdaget noe spennende! Påske. Det vil si, jeg har visst om ferien som handler om Jesu død og oppstandelse lenge, men mitt eget forhold til disse dagene har jeg egentlig aldri brukt særlig mye tid eller energi på. Det har liksom bare vært den siste ferien før sommerferien, som er et par dager lenger enn en vanlig ferie. Fine ting, egentlig. Ved to anledninger har jeg brukt påskeferien i Hamar og Vikingskipet, mens andre ganger har jeg vært på fjellet med Kvikk-lunsj i lommen og ski fastspent på beina.
Spørsmålet blir jo da selvfølgelig; hva skal jeg denne påsken? Vel - jeg har hatt påskeferie siden torsdag ettermiddag, og siden da har jeg vært i Kragerø. Fine Kragerø. På lørdag var jeg full og ekkel, mens jeg bare har slappet av de andre dagene. Planene videre er å rekke innom både Vrådal og Rauland, for å briljere litt i bakkene. Har du noen fine påskeplaner?
Og ja, en annen fønni thing sånn last minute: I dag er det akkurat én måned til jeg setter kursen mot Hollywood! Fine ting, fine ting.
Livesending og enorme mengder tomflasker
Lagt inn av Christian i Griseri, Radio, Ukategorisert, Ymse den 6. mars, 2008
Det vil si: Livesendingen handler ikke om tomflasker, even though det kanskje kunne vært en god idé. I kveld er det historiens siste Chili-sending på Kanal 1, og undertegnede skal runde det hele av sammen med Katrine. Med oss på laget har vi fått Cristian og Dorthe. Få med deg sendingen kl. 17:00 - 19:00 i ettermiddag! Er du i Drammen, still radioapparatet ditt inn på 106,6 - hvis ikke kan du rote frem nettradioen på dt.no.
Samtidig kan jeg også nevne at jeg var på intervju hos ENERGY i går. Føler vel selv at det gikk ganske greit, men det gjenstår å se hva som skjer! Let’s krysse fingrene.
Nok radio. La oss snakke om noe helt annet, og hvorfor ikke prate om tomflasker? Helt siden undertegnede og my beloved Tonje flyttet til Drammen i slutten av august har vi ikke pantet flasker. Årsaken er usikker, men faktum er hvertfall at det ene kottet vårt snart flyter over av flasker som har blitt konsumert over det siste halvåret. Jeg legger ved et bilde under, og la meg være den første til å poengtere følgende: Bildet yter ikke antallet rettferdighet! Overhodet ikke.
I løpet av neste uke skal vi prøve å få alle flaskene ut av kottet og inn i panteautomaten. Nå er jeg usikker på hvor langt jeg har lært å telle, men hvis mine kunnskaper strekker til skal jeg gjøre det jeg kan for å telle antall flasker. Jeg lover deg - det er mange!
Hvor mange tror du det er? Kom med forslag i kommentarfeltet; den som kommer nærmest får en finfin premie.
Jeg skal bli sunn
Lagt inn av Christian i Gjøn, Ukategorisert, Ymse den 3. mars, 2008
Hold dere fast! Unge, håpefulle Laland har nå bestemt seg - for ørtende gang - for å bli sunn. Jeg skal fremover gjøre mitt aller beste for å bli et bedre menneske, på flere plan, men aller første skal jeg konsentrere meg om sunnhetsfaktoren min. Som for øyeblikket er en ikke-eksisterende faktor.
Jeg er litt usikker på akkurat hvor jeg skal gjøre inngrepene. Skal jeg trene? Skal jeg spise mindre digg mat? Hvem vet - jeg vet ikke. Poenget mitt er hvertfall at jeg skal gjøre mitt beste for å bli en anelse sunnere.
Har du forslag til hvordan jeg kan realisere dette? Kom med forslag og heads up som en kommentar i dette innlegget!
Oppdatert
Dagen er nå snart over, og i dag har jeg konsumert mat i form av knekkebrød og Rugfras med Cultura/Yoghurt. Er det sunt? Jeg vet ikke. Opplys meg gjerne.
Lydklipp fra mitt opphold hos NRK
Lagt inn av Christian i Ukategorisert den 29. februar, 2008
Jeg har lovet det i en snau uke; så her legger jeg ut et par klipp fra oppholdet mitt på NRK Tyholt. Klikk deg videre i dette innlegget for å få med deg en aircheck fra mP3 og tre fra P3. Les resten av dette innlegg »
Dagligvareansatte, hva feiler det dere?
Lagt inn av Christian i Frustrasjoner, Ukategorisert, Ymse den 27. februar, 2008
La meg aller først presisere at jeg ikke har noe vondt til overs for den gjennomsnittlige personen bak en kasse, i denne sammenheng en kasse i en dagligvarebutikk.
Men la meg samtidig få stille følgende spørsmål: Hvor forbanna vanskelig skal det være å gi meg en pose? Enten har du spurt meg, når du har touchet innom alle varene jeg vil ha med meg, eller så spør jeg deg. Spørsmålet handler om en ting - nemlig en plastpose.
Helt siden jeg flyttet til Drammen i slutten av august har jeg irritert meg grønn over at jeg aldri kan gå fornøyd og happy ut av butikken. Jeg må, i de fleste tilfellene, irritere meg over at det inkompetente mennesket - som selvfølgelg ikke er det samme hver gang - aldri skal prestere det kunststykket å gi meg en pose. Even though hun spurte meg spørsmålet, altså om jeg ønsker en poste til tingene mine, for et minutt siden! Det er jo helt utrolig.
Derfor må jeg alltid spørre: - Unnskyld, kan jeg få den posen min?
Men jeg tror nå jeg har funnet ut hvorfor det er slik. I dag var jeg nemlig også på butikken, og jeg kjøpte så mange ting at jeg fant det fordelaktig å lufte muligheten om anskaffelse av to poser.
Det sløve kvinnemennesket piper gjennom varene mine, og spør samtidig om jeg vil ha en pose. Jeg smiler til vedkommende og sier, nei, vet du hva - i dag vil jeg gjerne ha to poser! Jeg drar kortet med et smil, samtidig som jeg konkluderer med at hun overhodet ikke kan mistolke budskapet mitt - nemlig at jeg ønsker to poser.
Betaling utført. Vil du ha kvittering? No thanks. Jeg spaserer ned til enden av kassen for å plukke varene opp i mine to poser, men hva møter meg?! Sammen med Pepsi Max, paprika, løk og resten av varene mine ligger det - og hold deg fast nå - kun én enslig pose.
Derfor kan jeg ikke annet enn å konkludere med at man alltid ligger en pose i minus. Mine erfaringer tilsier jo at når jeg ber om en pose, da får jeg ingen. Når jeg ber om to poser, da får jeg én pose. Det bringer oss naturlig nok videre til neste spørsmål. Hvorfor? Er det butikkenes måte å bidra til at miljøet ikke skal bli ødelagt av plastposer? Prøver de å snyte
meg for femti øre hver eneste gang jeg er innom? Er det kun jeg som er sær?
For ordens skyld vil jeg bare nevne at jeg også jobber i en dagligvarebutikk. Det vil si, de to siste somrene har jeg jobbet på Meny i Kragerø, og jeg lover deg - ikke en eneste gang har jeg latt en kunde gå ut av butikken uten posen vedkommende spurte etter! Jeg har ikke tatt betalt for den engang.
Jeg nevner samtidig at jeg legger ut et par airchecks fra mitt opphold hos NRK P3/mP3 i løpet av dagen. Eventuelt morgendagen.
Kun én dag igjen i Trondheim
Lagt inn av Christian i Ukategorisert den 21. februar, 2008
Praksisuken min hos NRK P3/mP3 har gått så altfor, altfor fort. Nå er det torsdag kveld, men det føles som om jeg akkurat har ankommet bartebyen. Med andre ord: Jeg har hatt det aldeles strålende i Trondheim - både hos Kai Roger (som har vært så vennlig å belåne sofaen sin til undertegnede) og på NRK Tyholt.
Men hva har jeg gjort de siste dagene? Ikke hold pusten - jeg skal oppdatere deg.
Jeg har jobbet utelukkende med radio hele uken. Tilsammen har jeg laget fem P3-timer og to mP3-timer. Hvis det er stemning for det, legger jeg gjerne sendingene ut på bloggen - just let me know! Hele opplevelsen på NRK har vært fantastisk, og samtlige av menneskene som jobber der virker utrolig bra! Arbeidsmiljøet kunne, som jeg ser det, ikke vært særlig bedre.
Bjørn Tore, som er vaktsjef i P3, har gitt meg løpende tilbakemeldinger på sendingene mine, noe jeg setter utrolig pris på. Konstruktiv tilbakemelding er fantastisk, da får man vite - fra en som virkelig kan faget - hva som rocker og hva som kan jobbes med. Dritbra! Min kjære makker i uken som har gått, Ronny (fra P3 Natt og P3 Helg), har også kommet med glimrende feedback. Thanks, guys!
Men tilbake til deg, kjære leser: Jeg har vært flink gutt og tatt noen bilder! Det er begrenset hvor god bildekvalitet det er på iPhone, så du får rett og slett take it or leave it. Bildene jeg har tatt er fra de to studioene jeg har tilbrakt mest tid i den siste uken, K22 og et av MK-studioene. Sjekk bildene nederst i dette innlegget.
Nå skal jeg snart pakke bagen min, noe jeg gruuuer meg til. Jeg har en altfor liten bag, med altfor mye shit som liksom skal inn i den. Det blir grusomt.
I morgen er den siste dag på P3/mP3, og etter endt arbeidsdag går turen til Trondheim Flyhavn Værnes. Oppholdet i Trondheim har vært over all forventning!
Neste stopp: Trondheim.
Lagt inn av Christian i Radio, Ukategorisert, Ymse den 14. februar, 2008
That’s correct. For andre gang i mitt forholdsvis unge liv skal jeg ta turen til Trondheim. Forrige gang var det fordi jeg skulle sende radio fra One Floor From Heaven. Denne gangen er det også relatert til radio, dog i en noe større skala.
Jeg skal nemlig på utplassering i NRK P3. Som noen kanskje har fått med seg, var jeg utplassert hos Energy en uke i fjor høst, så derfor går turen til NRK og stasjonen P3 denne gangen.
I utgangspunktet hadde jeg gjort regning med å ta meg en velfortjent ferie neste uke, men når tilbudet fra Bjørn Tore i P3s redaksjon bød seg - sier man ganske naturlig ikke nei. Derfor vender jeg nesen mot Trondheim førstkommende lørdag, og jeg blir i bartebyen helt frem til fredag kveld neste uke. Kai Roger har vært så vennlig å stille sofaen sin til disposisjon! Det er løøvely.
Have a nice one.
- Se her, ta med denne brosjyren
Lagt inn av Christian i Ukategorisert, Ymse den 10. februar, 2008
I dag er det søndag. Det betyr, naturlig nok, at det var lørdag i går. Planen for gårsdagen var at jeg skulle være i radiostudio på skolen og svare på spørsmål til alle som deltok på “Åpen dag” ved Danvik Folkehøgskole. I utgangspunktet en behagelig og avslappende dag.
Men omtrent en halvtime før jeg skulle vende nese, munn, kne og tå mot radiostudio kommer læreren min, Tor, med følgende forespørsel: - Christian, kan du dra inn på utdanningsmesse på Lillestrøm? Det er kun Katrine som er der, og de andre som sa de skulle komme - de kom ikke.
Som den elskverdige og flittige student jeg er, satt jeg meg på toget mot Lillestrøm. Nå kommer en liten avsporing, men jeg føler den er verdt å nevne. Jeg hadde en hel vogn for meg selv. Ganske deilig, egentlig. Toget suser forbi både Brakerøya og Lier, men ved neste stasjon kommer det et kvinnemenneske med en baby rundt halsen. SELVFØLGELIG setter hun seg i setet ved siden av meg, even though samtlige seter i vognen var ledig. Etter kun et par minutter drar hun frem puppen sin og setter i gang med amming av det lille avkommet sitt. Jeg jazzer volumet på iPhone opp så høyt jeg bare klarer, og tenker på fine ting. Griser som flyr, kuer som kan prate og sånt.
Uansett. Jeg ankommer utdanningsmessen på Lillestrøm og trer meg inn i en Danvik-shirt. Jeg klarte faktisk å overbevise et menneske til å begynne på skolen til høsten - pretty damn nice. Bilder fra messen ser du under. Legg merke til at jeg faktisk pryder plakatene også!
Så det var det! I tillegg tenkte jeg å legge igjen en litt fiffig melding som klarte å plassere et lite smil på munnen min en søndag ettermiddag. Jeg har en konto på Nettby, men det er ytterst sjeldent jeg er innom. I dag logget jeg med imidlertid inn, og til min store forbauselse og begeistring hadde jeg en ny melding i innboksen min.
Følgende beskjed er fra en tretten år gammel gutt.
fuck you lallis, d e eg så e lallis:@
I rest my case.
Velkommen skal du være, du usynlige…
Lagt inn av Christian i Ukategorisert, Ymse den 25. januar, 2008
Nei, men i all verden. Hva er dette? Den observante surfer, forhåpentligvis snart faste leser, kan nå registrere at undertegnede har tatt opp igjen blogging. Helt vannvittig.
For omtrent et års tiden siden prøvde jeg meg på en slik en dagbok på det store intet, men resultatet var liksom ikke helt til å ta og føle på. Det jeg prøver å si er at aktiviteten sank etter første innlegg i min daværende blogg, noe som ganske naturlig kan spå en kjapp og brå død for en side på Internett. Er den ikke oppdatert, kan det like gjerne stilles spørsmålstegn ved dens eksistens.
Men nå skal jeg ikke være negativ. Atter en gang skal unge og håpefulle Laland gjøre sitt beste for å fortelle akkurat deg hva som foregår. Noen ganger kommer jeg helt sikkert til å fortelle deg om andre ting, som muligens ikke foregår også. Poenget er nå uansett at jeg skal, etter beste evne, skrive om ting som opptar du og jeg og vi to.
Det kan muligens også være verdt å nevne at opprettelsen av denne bloggen, som du forøvrig kan aksessere via christianlaland.net og lallis.no, er et resultat av et ytterst usynlig gruppepress fra Tor Morten, Katrine, Niklas og Tom. Thank you.
Jeg ønsker deg av all hjertens lyst velkommen!